Maria Montessori ble født 31. august 1870 i Chiaravalle, Italia. Hun kom sammen med foreldrene sine til Roma i en alder av 5 år.
Hennes interesse for vitenskap førte henne til å ta medisinstudier, som hun måtte kjempe for, siden fakultetet i Roma på det tidspunktet var forbeholdt menn. Som 26-åring ble hun en av de første kvinnelige legene i Italia og fortsatte å studere gjennom hele livet. Hun tok bachelor i filosofi, psykologi og biologi.

Som engasjert ung kvinne deltok hun aktivt i bevegelsen for kvinners politiske og sosiale rettigheter, og hun representerte landet sitt på den internasjonale kongressen for kvinners rettigheter i Berlin i 1896. I 1897 fikk Maria Montessori en stilling ved den psykiatriske klinikken ved Universitetet i Roma der hun jobbet med funksjonshemmede barn og voksne som levde innesperret uten særlig stimulans. Disse erfaringene var med å igangsette hennes refleksjoner om barnet og dets behov. Snart hevdet hun at løsningene ikke nødvendigvis var medisinske eller kjemiske, men heller lå i mulighetene for utdanning. På den pedagogiske kongressen i Torino i 1898 erklærte hun: “funksjonshemmede barn er ikke kriminelle. De har rettigheter. De har krav på alle fordelene utdanningen gir. Vi må tillate disse menneskene å integrere seg på nytt i samfunnet, å erobre sin plass og sin uavhengighet i en sivilisert verden og dermed gjenvinne sin verdighet som mennesker. «
Fundamentet ble lagt, og da hun fikk ansvar for å lede en psykiatrisk klinikk i Roma, startet hun forskning og forankret den i fotsporene til to store franske lege og pedagoger: Jean Itard og Edouard Seguin. Hun tok opp og utviklet materiell som de hadde utviklet for sensoriske funksjonshemmede (sandpapir bokstaver, etc.). Barna hun hadde ansvar for lærte å lese og skrive og besto italiensk eksamen akkurat som de andre elevene. Maria Montessori undret seg over at «friske og glade barn på vanlige skoler» ikke skåret høyere enn «uheldig barn» på disse testene.

Det var i 1907 at hun åpnet den første «Casa dei Bambini» der hun ønsket  barn fra 3 til 6 år fra et fattig distrikt i Roma (San Lorenzo) velkommen. Hun etablerte et pedagogisk forskningslaboratorium der hun ville gå fra oppdagelser til funn, og funn i utviklingen av “Montessori-pedagogikk” (det forberedte miljøet, oppmerksomhetsfenomen, fritt aktivitetsvalg, utvikling av selvkorrigerende materiale, etc.).
Maria Montessori  gjennomlevde de to verdenskrigene på 1900-tallet, noe som fikk henne til å flykte fra Italia for å bo i USA, Spania, England, Nederland, India, etc.

Uansett hvor hun reiste fortsatte hun å observere barn, og oppdaget deres grunnleggende og universelle behov. For å fortelle om oppdagelsene sine, skrev hun mange bøker både om praksisen og pedagogisk analyse. I 1937 foreslo hun stiftelsen av Social Party of the Child, overbevist om at en reell utdanningsreform måtte gjennomføres fordi hun så at det store sosiale oppdraget om å sikre rettferdighet, harmoni og kjærlighet til barn hang sammen med utdanning. Ifølge henne var dette den eneste måten å bygge en ny verden og å bygge fred på (les erklæringen «Den glemte borgeren» skrevet av Maria Montessori i 1947).

I 1949 mottok hun den franske fortjenstorden Æreslegionen. Samme år ble hun for første gang nominert til Nobel freds pris. Det  skjedde igjen i 1950 og 1951 .
​
6. mai 1952 døde Maria Montessori, 81 år gammel, i Nederland.